Løpsleders beretning fra løpet i 2011

Gjerdingen tidlig en lørdags morgen, 1.10.11-kan det bli bedre?

Først og fremst vil jeg takke alle deltakerne og frivillige som gjorde gjennomføringen av dette arrangementet mulig. Det kreves mye både av den som deltar og arrangerer et slik løp.
Ekstra hyggelig var det derfor at Nordmarka i store deler av dagen viste seg fra sin beste side. Avslutningen med tett tåke ble krevende for mange, men det er en del av løpets natur som alle må kunne håndtere for å fullføre. Jeg har fått mange, hyggelige tilbakemeldinger fra deltakere som satte stor pris på den flotte naturen gjennom løypa. Det er gledelig å registrere all den tid dette var en hensiktene med traseen til løypa.
Dagen begynte grytidlig på Grua. En stor del av deltakerne benyttet tilbudet om felles transport fra Oslo mens andre tok seg frem på egen hånd. Tåken var tett mens arrangøren tok seg opp mot Grua litt i forkant av dette, men forsvant helt når vi ankom Grua. Under utsettingen av postene på Mylla dam og Bislingflaka kunne vi se fødselen på en flott dag med lyset som markerte seg stadig sterkere på himmelen.
20 var påmeldt og 17 startet. Av de 17 fullførte 5, 10 brøt løpet og 2 ble diskvalifisert.
Konklusjonen min er at løpet er krevende og det var også en annen hensikt med løpet.
Den fysiske kapasiteten til å gjennomføre et slikt løp har i prinsippet alle, men ikke alle har den mentale.
Et ultraløp handler om å tåle fysisk såvel som mental smerte og overkomme de hindringer som måtte dukke opp under løpets gang. Avslutningen ble spesielt krevende med tett tåke kombinert med mørke.

Fra posten på Kjerkeberget, Oslo høyeste punkt 631 moh

På forhånd hadde vi satt ut en del av de nordlige postene, men mange poster gjenstod-fra Katnosa og sørover til mål. Undertegnede satte seg derfor på sykkelen fra Svartbekken og tok meg frem gjennom marka og satte ut samtlige poster så nær som Øynungdammen og Mellomkollen. Det var flott å sykle gjennom marka som våknet mer og mer til liv med flott morgenlys og litt dis.
Utsikt fra posten på Kikuttoppen, 57 km ut i løpet

Det ble en travel dag med utsetting av et utall av poster og med løpende rapporter på mellomtider som fortalte meg at her var det bare å tråkke, løpe og gå på for å holde unna for høstyre løpere. Jeg var ikke bekvem før siste posten var satt ut. Været var fint helt til litt over kl 14. Da kom tåka sigende innover marka og temperaturen sank flere hakk. Da var jeg på vei ned fra Kamphaug med kurs mot Hammeren.

Utsikt fra Kobberhaugene mot Kikuttoppen

Etter utsetting av de to siste postene gikk turen til målområdet. Her hadde Simen Rustad nettopp ankommet. Like blid og fornøyd etter en lang dag i terrenget. Litt over 1t senere ankom Thomas Andersen. Thomas fortalte om en flott dag og om en svært krevende løype som stilte store krav til deltakerne. Siden kom det stadig flere meldinger inn om løpere som valgte å bryte løpet. 3 løpere ga seg ikke og fullførte helt inn i mørke og tett tåke med sikt helt ned til 3-5 m på det verste. Dagfinn og Olav kom sammen mens Runar kom en liten stund senere-alene. De var alle fornøyde etter en lang dag i terrenget og fullfører-premien var velfortjent.
Ormetjern v/Sinober: Tåka begynner å sige inn for alvor

En løper var fortsatt ute i løypa og umulig å få tak i store deler av tiden. Heldigvis fikk jeg endelig kontakt med Jin, hentet han  på Snippen der han valgte å bryte og kjørte han hjem til dørstokken kl 0130.
Da var alle og alt på plass. Det var godt å registrere.

Løpet vil bli evaluert grundig, men det er imidlertid klart at dette blir en årlig foreteelse, første lørdagen i oktober. Det vil være like langt, minst like krevende og følge samme traseen som årets løp. Jeg håper derfor at de som var med dette året tar utfordringen og blir med også neste år, sammen med andre som vil ha en flott tur gjennom Nordmarka før vinteren melder sin ankomst.


Jannicke Bergh
Løpsleder
Nordmarka Ultra Challenge